Eit nytt år - eit nytt liv *** A new year - a new life

Eine svigerinna mi spurte meg litlejulafta om me skulle starta det nye året med å vera snopefrie, og det synest eg var ein god idé, særleg fordi eg lenge har trengt eit spark bak til å byrja eit sunnare liv. 

For 2 år sidan gjekk eg på lavkarbo, og gjekk ned 7 kg. Det var eg sjølvsagt veldig nøgd med, men ettersom eg smått om senn åt meir og meir karbo att, kom kiloane snikande på att litt etter litt.

Dette har eg vore misnøgd med, men har ikkje heilt hatt motivasjonen til å ta opp att kampen.

Eg var veldig usikker på å byrja att på lavkarbo, då undersøkingar viste at lavkarbo kunne føra til alvorlege hjarteproblem pga fettinntaket, og diskuterte dette med legen min.

Ho meinte at det ikkje burde vera noko problem om ein passa på kva type fett og kor mykje fett ein fekk i seg, og samstundes brukte sunn fornuft. 

Det er også ein annan spesiell grunn til at eg vil bruka eit lavkarbo-kosthald, og det er fordi eg har PCO, og lavkarbo eller liknande kosthald har vist seg gunstig for andre med PCO/PCOS.

(Lurar du på kva dette er, kan du lesa her, her og her)

Så no har det nye livet byrja, med lite karbo'ar i dag, ein god tur og lån av kokebøker :)

På Pinterest har eg funne fleire spanande oppskrifter, 

og lest litt om steinalderkosthald/paleo o.l., så no er eg klar! 

Heia meg!

My sister-in-law asked me the day before Christmas Eve if we should start the new year being candy-free, and I thought it was a great idea , especially because I have long needed a kick behind to begin a healthier life.

Two years ago I went on a low-carb diet , and lost 7 kg. I was, of course, very happy with this, but as I slowly started eating more and more carbs again, the weight came creeping upon me again, little by little. This I have been dissatisfied with , 

but have not quite had the motivation to take up the fight again .I was very unsure about starting with low carb high fat again, as surveys showed that LCHF could lead to serious heart problems due to fat intake, and discussed this with my doctor .She believed that it should not be a problem, as long as I was cautious about how much and what kind of fat I ate, and simultaneously used common sense.There is also another particular reason why I would use a low-carb - diet , and that is because I have PCOS and low-carb or similar diets have proven beneficial to others with PCO / PCOS .( If you're wondering what this is, you can read here and here)So today my new life has begun, with very little carbs, a good walk and a loan of cookbooks :)On Pinterest , I have found several exciting recipes, and have read a little about the Stone Age / Paleo diet etc. , so now I'm ready!Go me !

Nyehanen *** The New Rooster

Eg skulle eigentleg ikkje ha ny hane 

etter me måtte avliva den siste i sommar, mest for hønsene si skuld,

 for eg synest dei verka rolegare og meir harmoniske utan hane,

men då ei eg kjenner sat att med ein unghane og ei unghøns 

etter kattane hadde tatt mange av dei andre i kyllingflokken deira,

kunne eg ikkje anna enn forbarma meg og adoptera dei.

 Til mi overrasking var dei, trass sin unge alder,

større enn mine vaksne høns, så det huset eg hadde tenkt dei skulle få bu i

var faktisk for lite, men sidan dei var større enn dei andre,

turde ikkje dei andre bølle med dei, og integreringa gjekk ganske fint!

Eg trur den einaste andre hanen eg har sett som er like roleg som denne,

er den store flotte hanen Nicky som naboane nedom vegen hadde for nokre år sidan 

(samtidig som eg hadde hanen Håvard), så kanskje store hanar berre er rolegare?

I tillegg er han av den stille typen, og me har berre høyrd han gale nokre gongar 

om morgonane når han svarar nabohanen, og då er han inne i hønsehuset, 

så heldigvis ser det ut til at naboane på austsida slepp å verta uroa.

Etter dårleg erfaring med å temja hanar,

(det kan ikkje samordnast med deira natur og instinkt.) 

held eg respektfull avstand til han,

og når eg må gå tett på han i hønsehuset mens eg matar og skiftar vatn,

snakkar eg til han og hønsene med roleg stemme,

og så langt verkar det til å funke fint.

I dag er første gong dei er ute sidan nykomlingane kom til oss,

og hanen passar godt på damene sine :)

Under kaninburet kosar hønsene seg på spa ;)

***

I wasn't supposed to get a new rooster

after we had to put down our last this summer, most for the hens' sake,

as they seemed more calm and harmonic without a rooster,

but when a girl I know had only one young rooster and one young hen left
after their cats had taken many of the other chickens,
I couldn't help but take pity on them and adopt them.

To my surprise, they were, despite their young age, larger than my adult hens, and the house I had planned for them to live in was actually too small, but as they were larger, the others didn't dare bully them, and the integration went pretty well!

I think the only other rooster I've seen as calm as this one,
is the large and handsome rooster Nicky which our neighbours had a few years ago

(at the same time we had the rooster Havard), 
so maybe large roosters just are the more calm types?

Additionally he's also the quiet type, and we've only heard him crow a couple of times

in the mornings, when he's responding to the neighbouring rooster's crows,
and he's been inside the chicken coop all times,

so fortunately it seems like the neighbours on our eastside won't be bothered.

After bad experience with taming roosters,,

(it can't be reconciled with their nature and instincts) 

I keep a respectful distance to him,

and when I have to get close to hom while feeding and changing drinking water,
I talk to him and the hens in a calm voice,
which has worked fine so far.

Today is the first day out of the coop since the newcomers arrived,
and the rooster is guarding his ladies well:)

Under the rabbit cage the hens have having a spa :)

Kaffipengeboks *** Coffee Money Box

Me trong ein boks til kaffipengar på jobben, 

og ein tom tennbrikkettboks passa fint.

Litt maling, serviettdecoupage og bokstavstempel gjorde seg,

synest du ikkje? :)

At work we needed a box for coffee money,

and an empty fire lighter box was just right.

Some paint, paper napkin decoupage and letter stamps did the trick,

don't you think? :)

Tunge dagar

Fram til no har eg skrive mest om ting som eg likar og som gjer meg glad, men i dag trong eg å få ut andre tankar.

Nesten alle dagar er gode dagar i mi verd, og sånn er det berre. Kanskje grunna innstilling, kanskje grunna dårleg korttidsminne, så eg lett gløymer dårlege ting, eller kanskje er eg berre heldig - kva veit eg? Sånn har eg det berre.

Men nokre dagar er tunge og svarte.
Ikkje fordi eg er depressiv. Ikkje fordi korttidsminnet mitt virkar betre enn andre dagar. Kanskje er det hormonar og syklusen som gjer det.
Akkurat no er det nok hormonar, og det faktum at eg har opplevd min 6. spontanabort.

Føler meg litt sutrete som tek det så tungt, for det er faktisk 2 veker sidan, så reaksjonen kjem litt seint, men eg har nok berre skyvd den foran meg. For eg trudde eg slapp lett unna denne gongen. Hadde eg ikkje tatt graviditetstesten, hadde eg berre trudd mensen var veldig forsinka, noko den er i periodar. Så eg var ikkje så langt på veg, og kjende meg ikkje så trøytt og nedfor som eg har dei andre gongane. Eg tenkte også at om eg ikkje let meg sjølv ta det så tungt, viss eg prøvde å lata over for meg sjølv som om det faktisk berre var mensen eg hadde fått, og at den graviditeten ikkje hadde vore der, så var det lettare å koma vidare.

Så feil kan ein altså ta.

I to veker har eg vore trøyttare enn vanleg, men trudd det var fordi det var tungt å koma ut av feriemodus, pga ekstra jobbing, og fordi eg søv litt dårlegare når mannen er på reisejobb.
Det reduserte overskotet gjorde at eg var endå mindre kreativ i matvegen enn vanleg.
Men så sa mannen noko som stakk hòl på heile bobla mi.
- 'Du treng ikkje eta det same til middag kvar einaste dag, kjære, det er sunt å eta variert.'
Eit utsegn sagt og meint med omsut og kjærleik, ganske uskuldig, ikkje sant?
Det eg svara i hovudet var: '- Kva er vitsen? Kroppen min fungerer jo ikkje som den skal likevel!'
Og det var då bobla sprakk.
Alle tårene eg ikkje hadde græte og all smerta eg trudde eg hadde sluppe unna, velta ut.

Eg hatar desse dagane. Eg hatar å kjenna smerta over dette.

Eg hatar det fordi eg veit det er eit luksusproblem, for det fins mange millionar i verda som har større og verre sorger enn meg.
Eg hatar det fordi det er avgrensa kva hjelp eg kan få, sidan eg har PCO, og det tilsynelatande ikkje finst noko som hjelper 100% enno.
Eg hatar det fordi det finst adopsjon og fosterbarn (og me har allereie ein plan ang det), og eg overhovudet ikkje har problem med at mine framtidige born ikkje er mine biologiske.
Men mest av alt hatar eg - sjølv om eg unnar alle andre dei borna dei får - å tenkja at 'alle andre får det til, kvifor kan ikkje me?'

Smerta er der, som eit stort, svart gnagsår i hjarta og heilt ned i magen, men kanskje har eg det bra att i morgon?


Vent

Støvelbustad *** Rain boot house

Ein regnvèrsdag eg romstert ei hagen
hadde det runne vatn frå regnkåpa mi oppi støvlane,

og eg måtte setje dei under terrassen for at dei skulle tørke skikkeleg.

Då eg skulle sjekka om dei var tørre att,

hadde ein liten krabat flytta inn!!

Han var så liten og søt at han fekk vera der,

og eg fann meg eit par andre støvlar ;)

*

One rainy day I was tumbling round in the garden,
 the water had poured from my rain coat into my boots

and I had to put them under the terrace in order to get them dried up.

When I went to check if they were dry, 

a little guy had moved in!!

He was so tiny and cute I let him stay

and found another pair of boots instead ;)

Blomane til Oldebesto *** The flowers for Great Grandma

Eg hugsar eg skulle plukka blomar til Oldebesto Ida ein gong.

Eg plukka ein stor bukett av dei vakraste blomane eg fann,

ein så stor bukett som ein 4-5 åring kan klara å plukka, i alle fall.

  

Eg hugsar fleire av grandtantene vart heilt frå seg, 

tok frå meg blomane og vaska nevane mine grundig,

men alt eg tenkte på var kor buketten til Oldebesto vart av,

for den var jo hennar, og eg syntest blomane eg hadde funne var så nydelege.

Det var då eg lærte at eg ikkje skal plukka revebjølle,

for den er giftig, og det betyr at grandtantene vert heilt frå seg,

og eg ville jo ikkje skremma grandtantene fleire gongar,

eller at dei skulle kasta blomane eg hadde strevd sånn med å plukka.

Eg forsto heller ikkje heilt problemet, 

verken eg eller Oldebesto skulle eta blomane, dei skulle jo vera til pynt!

Men det er fort gjort å for ein liten å ta i noko giftig og så plukka bær eller av ein eller anna grunn få fingrane i munnen, og berre det kan vera livsfarleg for små born.

 Kan ikkje hugsa om eg nokongong plukka blomar til Oldebesto etter det,

eg gjorde det i alle fall ikkje når grandtantene var der, DET hadde eg lært!

Eg synest framleis revebjølla er ein nydeleg blome, og har lyst til å ha den i blomebeda mine, men når me ofte har besøk av søte små som likar å utforske,
vert det berre med tanken...

Denne måtte eg berre ta bilete av, for den har vokse gjennom gjerdet :)

*

I remember picking flowers for my Great Grandma Ida once.

I picked the biggest bouquet of the prettiest flowers I found,

at least as big as a 4-5 year-old could manage to pick anyway.

 

I remember several of my great aunts got upset,

took away my flowers and washed my hands thouroughly,

but all I could think of was where did Great Grandma's bouquet go,

'cause it was hers, and I thought the flowers I had found were so beautiful.

That's when I learned not to pick the foxglove,

because it's poisonous, which means the great aunts get upset,

and I didn't want to upset the great aunts again,

or that they threw away the flowers I had worked so hard to find.

I didn't really get the problem either, 

as neither I nor Great Grandma were going to eat the flowers, 

they were supposed to be for decoration!

But it's easy for someone small to touch something poisonous, for example the foxglove, 
and then pick berries or for some other reason lick or put your fingers in your mouth, 
and that alone can be fatal to small children.

 I can't remember ever picking flowers for Great Grandma after that,

I most certainly didn't when the great aunts were there, THAT I had learned!

I still think the foxglove is a beautiful flower, and would love to have it in my flowerbeds,
but as we often have little ones visiting, who like to explore,
I'll just keep on dreaming...

I just had to take a picture of the one growing through the fence :)

Manulf og den vakre morgonen *** Manulf and the beautiful morning

Her på Vestlandet har det jammen vore skiftande vèr i det siste!

For eit par veker sidan var det snø, og no skiftar det mellom varm sommar 

og kjølig vår nesten annakvar dag.

For to dagar sidan var me på Bon Jovi konsert på Koengen i Bergen, 

og både oss publikum og dei på scenen fraus, men det var eit bra show likevel

(sjølv om eg skulle ønska det varte litt lenger...)

I dag er det nydeleg, og her ser det kor vakkert det er på Festevatnet,

som eg passerer på veg til arbeid :)

På slutten av dagen laga ein elev Manulf til meg,

som skal passa på meg når husbonden er på reisejobb,

er han ikkje søt?

På hjartet står det 

'Til Mailin

Du er snil og grei

frå Manulf'

Herleg!!

Ei god helg til alle!!

***

Here in Western Norway there sure has been a lot of different weather lately!

A couple of weeks ago we had snow, and now it seems to change 

between hot summer and chilly spring every other day.

Two days ago we were at the Bon Jovi koncert at Koengen in Bergen, 

and both us audience and the band were freezing,

but the show was great anyway

(although I do wish they would have played longer...)

Today we have a lovely day, and here Y'all can see how beautiful Lake Feste is,

which I pass each day on  my way to work :)

At the end of the day a student made me Manulf,

who'll take care of me when my husband is on business trips,

isn't he adorable?

On the heart is says:

"To Mailin

You are kind and nice

from Manulf"

Lovely!!

A great weekend to Y'all!!