I hagen vår står eit bøketre.
Under treet er ei lita rosebusk,
som har mista alle blada no som det er haust.
som har mista alle blada no som det er haust.
Under rosebuska ligg nokon som var sterkt ønska,
og framleis 2 år etter er så sårt sakna..
~ Hjarteslag ~
Fire veker: Framleis ein løyndom,
så etterlengta og mykje drøymd om
så etterlengta og mykje drøymd om
Åtte veker: Varmaste tankar
til hjarta som der under mamma sitt bankar
til hjarta som der under mamma sitt bankar
Ti veker: Du er ikkje meir,
av bittesmå hjarteslag kom ikkje fleir
av bittesmå hjarteslag kom ikkje fleir
Du vart ikkje barnet som me skulle få
men hjarta ditt bankar i våre enndå
men hjarta ditt bankar i våre enndå
*
In our garden there is a beech tree.
Under the tree there is a small rose bush,
which has lost all its leaves now that it's fall.
which has lost all its leaves now that it's fall.
Underneath the rosebush lies someone who was so desperately longed for,
and still after 2 years still is so deeply missed..
~ Heartbeats ~
Four weeks: Still a secret,
so deeply longed for and so often dreamed of
Eight weeks: Our warmest thoughts
to the heart beating underneath your mother's
Ten weeks: You are no more,
of tiniest heartbeats there were no more.
You weren't the child we were supposed to have
but your heart still beats within ours
♥
Kjære deg
ReplyDeleteSå vakkert og rørende skrevet og for en fantastisk nydelig gravplass der under bøketreet. Føler med deg!
Stor klem fra Kaspara
å tårene triller...
ReplyDeletePittesmå føtter setter også spor..
Go vännen,
ReplyDeleteJag lider med dig och tar bort en tår från kinden.
Det gör ont och jag kan förstår att det fortfarande gör.
Att få känna liv i ens magen är något underbart, man längtar, man drömmar och sedan......inget kvar, en tom magen och inget i handen.
Tröstkram till dig!
Gerda