Krampetrekningar frå kong Vinter *** King Winter's convulsions

Sjølvsagt må Vinteren tøffa seg litt før han gjev heilt slepp,

men eg ser at det meste har regna vekk i løpet av dagen.

~ Den gamle ~

Han er seigliva, men gamal.
Seint i haust var han ung,
over nyttår i sin beste alder -
men snart er tida ute for den gamle.

Han klamrar seg fast,
gjev oss tilsynelatande uprovosert
snøfall, sludd eller hagl -
berre for å visa at han framleis kan

Desperat kjempar han mot sola
som vinn meir og meir tid
kvar dag

Så snart sola er vekk om dagen,
plantar han nye frostroser der han kan,
men græt sine modige tårer
allereie neste dag

Det flotte skiføret er blitt til skaresnø eller slaps,
skøyteisen er morken og møyr,
og snart har han runne heilt vekk.
Men når Hausten ein gong andar ut,
vert Vinteren fødd på ny

***

Of course old Winter has to be rowdyish before he lets go,

but most of it has rained away during the day.

~ The Old One ~

He’s tenacious, but old.

In the late autumn he was young,

past New Year in his prime -

but soon time’s up for the Old One.

He is still clinging,

giving us apparently unprovoked

snowfall, sleet or hail - 

just to show us he still can

He desperately fights the sun

who’s winning more and more time

each day

As soon as the sun sets

he’s planting new frost roses wherever he can,

but cries his courageous tears

the following day 

The great ski conditions have turned into crust or slush,

the skating ice is fragile and tender,

and will soon have melted away completely.

but when the Autumn ultimately exhales,

the Winter will be born again